Hva er en blokkjede?
Enkelt forklart er dette en slags global database som er knyttet til mange noder, som kan være datamaskiner eller systemer av datamaskiner. Skal noe legges til i databasen av én node, må dette gås gjennom og registreres av de andre nodene også, slik at informasjonen registreres likt hos alle nodene. Informasjonen vil dog bli knyttet til den aktuelle noden, slik at den som la til informasjonen først, kan spores.
Ingen av nodene kan fjerne noe fra databasen, det er kun mulig å legge til informasjon her. I og med at slike nettverk eller kjeder av noder kan bli veldig store, og det ville ha tatt svært lang tid å legge til én opplysning om gangen hver gang, legges disse opplysningene til i blokker. Det er altså snakk om blokker i en kjede – derav navnet «blokkjede».
Det finnes flere fordeler ved å bruke slike blokkjeder:
- Feil kan lettere korrigeres: Ved eventuelle uoverensstemmelser i forbindelse med informasjon som én node har lagret, kan dette kontrolleres opp mot informasjonen andre noder har lagret.
- Informasjonen sikres på en god måte: Skulle én node miste informasjonen den har lagret, går ikke dette ut over informasjonen som de andre nodene har lagret.
- Svindelforsøk kan enkelt avsløres: Forsøker én eller flere noder å endre informasjonen i databasen, vil dette kunne spores tilbake til den eller de aktuelle noden(e).
Hvordan brukes blokkjeder i dag?
Kryptovalutaene, som Bitcoin, er kanskje det mest kjente eksemplet på systemer som er bygget på blokkjedeteknologi. En vanlig misoppfatning er at Bitcoin er blokkjedeteknologi, men systemet er altså kun bygget på den. Etter at Bitcoin ble lansert i 2009 har en rekke andre kryptovalutaer også blitt til, deriblant Dogecoin og Monero.
Blokkjeder er imidlertid ikke kun egnet for kryptovalutasystemer. Dette er Ethereum et godt eksempel på. Ethereum er riktignok også navnet på en kryptovaluta, men det er i tillegg en plattform for smartkontrakter. Dette er på mange måter, som navnet tilsier, en smart form for kontrakter.
Ved bruk av blokkjedeteknologien kan man omgjøre papirkontrakter til et slags selvstyrt dataprogram som viser fremgangen i avtalen mellom partene. Dette kan blant annet gjøre det lettere å følge stegene og pliktene som må oppfylles i avtalen, i tillegg til at en slik type kontrakt vil være svært godt egnet for å forhindre svindelforsøk. Det er forventet at slike smartkontrakter vil bli mer og mer utbredt i årene som kommer.
Hvorfor bør du kjenne til blokkjeder?
Selv om blokkjedeteknologien ikke er veldig utbredt ennå, blir den mer og mer brukt. Takket være fordeler som at den gjør informasjonen bedre sikret mot svindelforsøk, er den også aktuell på en rekke andre områder enn kun i forbindelse med kryptovaluta og kontrakter. Blant annet finnes det selskaper som allerede bruker blokkjedeteknologi i tilknytning til følgende:
- Valg via nettet: Blokkjedeteknologien kan være med på å blant annet bekjempe valgfusk.
- Sporing av og analyser av energibruk: Bruken av blokkjedeteknologien kan gjøre det enklere for bedrifter å holde oversikt over energibruken og se hvordan de kan bruke energi på en mer effektiv måte.
- Identifikasjon/verifisering på nettet: Blokkjedeteknologien kan blant annet brukes for å gjøre verifiseringen av identiteten din på nettet sikrere enn den er i dag.
Det argumenteres også for at blokkjedeteknologien blant annet vil kunne brukes for å forhindre matskandaler i fremtiden, ved at den kan gjøre det lettere å spore hvor ulike matvarer kommer fra.
Alt i alt er det altså gode grunner til å ha en viss kjennskap til blokkjedeteknologien, for det er liten tvil om at dette er noe du vil komme til å se mye mer av på flere ulike områder i fremtiden.